Hensikten med denne screeningen er å få innsikt i pasientens språklige styrke og svakhet, så tidlig som mulig.
Prøvene kan gjerne brukes ved første møte med pasienten. Logopeden velger de oppgaver som synes mest aktuelle. I den første screeningen er det ofte ikke aktuelt å prøve skriving og regning.
I tillegg til å skaffe seg kjennskap til graden av afatiske vansker innen de forskjellige språklige modalitetene, vil logopeden kunne observere type symptomer, som f.eks. lyd- og ordforvekslinger, tegn til taleapraksi og om pasienten har flytende eller ikke-flytende tale.
Man må være oppmerksom på at vansker med utpeking kan skyldes apraksi.
Disse enkle, uformelle screeningprøvene viser også om akuttpasienten kan nyttiggjøre seg direkte språktrening på dette tidspunkt.
Enkelte pasienter med betydelige vansker kan ha noe regneferdigheter bevart. Disse kan prøves med utvalgte oppgaver fra eget ark.
Afasirammede med store motoriske talevansker, kanskje svær taleapraksi, kan ofte få frem ord ved hjelp av automatisert tale. Det kjennes godt for dem selv, og det gir logopeden støtte til å starte noe av treningen med det som utgangspunkt.
Automatiserte ferdigheter som å telle og si ukedager kan være det letteste å begynne med. Å legge tall og ukedager i riktig rekkefølge er en god mestringsoppgave. Assosiasjonsprompting kan være en effektiv teknikk for å lokke frem ord.
En del afasirammete med store skader kan synge med ord som er så tett knyttet opp til melodien at de kommer med, uten at det sier noe om pasientens språkskade eller prognose. Men pasienter som kan synge med ord, kan ha stor glede av det.
Noen pasienter har så store skader at det ikke er mulig å gjennomføre en språkscreening. Matcheoppgavene kan da være aktuelle. Her kan vi se om vi får til en samhandling, og vi får et inntrykk av oppmerksomhet og oppfattelse av billedmateriell med stigende abstraksjonsnivå.
Innledning
Lette og moderate vansker kan føre til store praktiske og psykososiale problemer. De letteste afatiske vanskene blir ikke alltid registrert av helsepersonell i sykehus. Det er derfor viktig at alle pasienter som initialt hadde symptomer på språkvansker blir vurdert av logoped og får nødvendig oppfølging.
Når vi skal kartlegge lette afatiske vansker, tenker vi i liten grad på afasisymptomer relatert til afasityper og lokalisasjon. På dette nivå er vi opptatt av å avdekke vansker med språklig relaterte kognitive funksjoner på et noe høyere plan. (Jfr. utdrag fra Roberta Chapey’s omfattende definisjon av afatiske vansker: ”Aphasia is defined as an acquired impairment in language and the cognitive processes which underlie language …….”)
Oppgavene er konstruert og samlet ut fra erfaring med kartlegging og arbeid med pasienter med lette og moderate afatiske vansker. Logopeden velger blant oppgavene ut fra et inntrykk av pasientens problemer. Man fortsetter undersøkelsen innenfor screeningens hovedområder inntil vansker er avdekket eller avkreftet.
Ved screening på et så høyt nivå som dette, er det ekstra viktig at man vet noe om pasientens tidligere språklige nivå. For at man skal kunne avdekke lette vansker hos pasienter med forskjellig språklig utgangspunkt, er her en del oppgaver som mange vil oppfatte som lette, mens andre vil oppfatte dem som vanskelige.
En del pasienter vil bli stresset av en slik testsituasjon. Dette bør det tas hensyn til ved vurdering av prestasjonene, spesielt når det gjelder fri ordmobilisering.
Det finnes ikke standardiserte svar på disse delprøvene. Som regel går det påfallende tregt med ordmobilisering selv for pasienter med lette vansker.
Noteringsarket er svært omfattende og mye å kopiere. Etter hvert som logopeden blir kjent med oppgavene og noteringsarket, vil det kanskje bli naturlig å notere uten å bruke dette, men gjerne bare kontrollere om man har fått med det viktigste.