Hensikten med denne screeningen er å få innsikt i pasientens språklige styrke og svakhet, så tidlig som mulig.
Prøvene kan gjerne brukes ved første møte med pasienten. Logopeden velger de oppgaver som synes mest aktuelle. I den første screeningen er det ofte ikke aktuelt å prøve skriving og regning.
I tillegg til å skaffe seg kjennskap til graden av afatiske vansker innen de forskjellige språklige modalitetene, vil logopeden kunne observere type symptomer, som f.eks. lyd- og ordforvekslinger, tegn til taleapraksi og om pasienten har flytende eller ikke-flytende tale.
Man må være oppmerksom på at vansker med utpeking kan skyldes apraksi.
Disse enkle, uformelle screeningprøvene viser også om akuttpasienten kan nyttiggjøre seg direkte språktrening på dette tidspunkt.
Enkelte pasienter med betydelige vansker kan ha noe regneferdigheter bevart. Disse kan prøves med utvalgte oppgaver fra eget ark.
Afasirammede med store motoriske talevansker, kanskje svær taleapraksi, kan ofte få frem ord ved hjelp av automatisert tale. Det kjennes godt for dem selv, og det gir logopeden støtte til å starte noe av treningen med det som utgangspunkt.
Automatiserte ferdigheter som å telle og si ukedager kan være det letteste å begynne med. Å legge tall og ukedager i riktig rekkefølge er en god mestringsoppgave. Assosiasjonsprompting kan være en effektiv teknikk for å lokke frem ord.
En del afasirammete med store skader kan synge med ord som er så tett knyttet opp til melodien at de kommer med, uten at det sier noe om pasientens språkskade eller prognose. Men pasienter som kan synge med ord, kan ha stor glede av det.
Noen pasienter har så store skader at det ikke er mulig å gjennomføre en språkscreening. Matcheoppgavene kan da være aktuelle. Her kan vi se om vi får til en samhandling, og vi får et inntrykk av oppmerksomhet og oppfattelse av billedmateriell med stigende abstraksjonsnivå.