Dette er en nettbasert versjon av afasitesten HAST (Haukeland afasi-screeningtest). HAST er utviklet av logopeder ved Haukeland sjukehus i Bergen. Den ble opprinnelig utgitt i 2010, da i en trykt versjon i en blå ringperm. HAST ble raskt en av de mer brukte kartleggingsredskapene blant logopeder i Norge. Denne nettbaserte versjonen er identisk med den trykte versjonen. En normering av deler av testen ble foretatt i 2018. Mer informasjon om dette finner du under fanen Skåring og normering.
Forord
HAST inneholder kartleggingsmateriell som tidligst mulig etter skaden skal kunne gi informasjon om pasientens afatiske vansker. Prøvene er laget slik at de kan avdekke språkskader på forskjellige nivåer. En systematisk tilnærming til den første, diagnostiseringen vil gi logopeden et godt grunnlag for å kunne informere fagpersonene rundt afasipasienten, pårørende og den afasirammete selv. I tillegg vil logopeden kunne planlegge videre diagnostisering og behandling.
Screeningprøver, materiell og noteringsark er systematisert på samme måte som permen. Alle prøvene har innledning som forklarer hvordan de skal brukes.
Screeningprøvene er ikke standardiserte. Man vil undersøke videre med Norsk grunntest for afasi (NGA) der det er aktuelt, og med andre standardiserte og ikke-standardiserte diagnostiske prøver. Man vil ikke se én klar teoretisk retning til grunn for screeningprøvene, selv om det er den prosessorienterte tenkningen som hovedsakelig preger beskrivelse av symptomer og iverksetting av behandling ved Helse-Bergens Logopedtjeneste. Man observerer typer afasisymptomer, og på bakgrunn av videre diagnostisering og diagnostiserende behandling kan man finne ut hvor i de språklige prosessene skaden ligger og behandle mest mulig målrettet.
Siden HAST-testen er laget for å være et hjelpemiddel til rask førstevurdering av afasipasienter, er den først og fremst beregnet på logopeder som arbeider ved landets sykehus. Men også logopeder som får kontakt med pasienter senere i forløpet, kan ha nytte av oppgavene i permen, ikke minst når det gjelder diagnostisering og behandling av lette afatiske vansker.
Registrering av relevant observasjon og informasjon kan være nyttig å notere ved første møte med pasienten. Det er utarbeidet et eget skjema til dette.
Screening av betydelige vansker vil oftest være aktuell å bruke. Ved hjelp av noen få oppgaver får man oversikt over pasientens språklige prestasjoner. Oppgavene innen de fire språkmodalitetene er laget etter samme mønster som Akermodellen, men med andre ord, setninger og bilder. Hvis pasienten klarer en del av disse oppgavene, vil man ganske raskt forsøke Norsk Grunntest for afasi for standardisert resultat.
For noen vil prøver innen språkmodalitetene være for vanskelige. Kanskje kan man bare få frem automatiserte ferdigheter. Matcheoppgaver prøves der man ikke får frem språklige responser. Prøving med dette materiellet vil gi informasjon om pasientens bevarte ikke-språklige ressurser, f.eks. hvor tilgjengelig han vil være for trening på det aktuelle tidspunkt.
Screening av moderate til lette afatiske vansker er et helt nytt sett med prøver. Tidligere har den enkelte logoped måttet finne frem til oppgaver og materiell på egen hånd. Det er tidkrevende og kan bli noe tilfeldig. Pasienter med lette språkvansker blir ofte utskrevet fra sykehuset uten tilstrekkelig vurdering eller viderehenvisning til logoped.
Det kan av og til være vanskelig å fastslå om en pasient har språkskade eller ikke. Klarer pasienten prøvene for screening av lette vansker uten at man kan observere spesifikke vansker, er det lite sannsynlig at han har afasi. Pasienter har svært forskjellig språklig nivå før skaden, derfor varierer oppgavenes vanskelighetsgrad.
Oppgavene er hovedsakelig laget ut fra egne erfaringer. Men en del idéer og hjelp til systematisering av oppgavene er hentet fra en ikke-publisert australsk test (”Mt. Wilja High Level Language Assessment”) og en ikke-publisert svensk test (”Bedömning av subtila språkstörningar”).
Differensialdiagnostisering afasi/dysartri/taleapraksi kan rydde opp i symptomer som lett blandes sammen, og dermed bidra til at pasienten får mest mulig spesifikk og effektiv behandling. Oppgavene skiller klart ut de pasientene som har afasi og de som har ren dysartri. En del oppgaver gjør det mulig å skille mellom taleapraksi og afatiske fonologiske ”output”-vansker.
HAST (Haukeland afasi screening test) var opprinnelig utgitt i trykt versjon i en blå ringperm med prosjektmidler fra ExtraStiftelsen (nå Stiftelsen Dam). Utgitt i 2010.
Forfattere: Tone Sandmo, Synneve Stoller og Ingjerd Haukeland.
Bildene er tegnet av Ellinor Moldeklev Hoff
Forsidetegning: Dag Utle
Tilrettelegging av perm for nettversjon: Marianne Brodin og Hogne Jensen
Nettsiden er produsert av Frifugl.