Lette og moderate vansker kan føre til store praktiske og psykososiale problemer. De letteste afatiske vanskene blir ikke alltid registrert av helsepersonell i sykehus. Det er derfor viktig at alle pasienter som initialt hadde symptomer på språkvansker blir vurdert av logoped og får nødvendig oppfølging.
Når vi skal kartlegge lette afatiske vansker, tenker vi i liten grad på afasisymptomer relatert til afasityper og lokalisasjon. På dette nivå er vi opptatt av å avdekke vansker med språklig relaterte kognitive funksjoner på et noe høyere plan. (Jfr. utdrag fra Roberta Chapey’s omfattende definisjon av afatiske vansker: ”Aphasia is defined as an acquired impairment in language and the cognitive processes which underlie language …….”)
Oppgavene er konstruert og samlet ut fra erfaring med kartlegging og arbeid med pasienter med lette og moderate afatiske vansker. Logopeden velger blant oppgavene ut fra et inntrykk av pasientens problemer. Man fortsetter undersøkelsen innenfor screeningens hovedområder inntil vansker er avdekket eller avkreftet.
Ved screening på et så høyt nivå som dette, er det ekstra viktig at man vet noe om pasientens tidligere språklige nivå. For at man skal kunne avdekke lette vansker hos pasienter med forskjellig språklig utgangspunkt, er her en del oppgaver som mange vil oppfatte som lette, mens andre vil oppfatte dem som vanskelige.
En del pasienter vil bli stresset av en slik testsituasjon. Dette bør det tas hensyn til ved vurdering av prestasjonene, spesielt når det gjelder fri ordmobilisering.
Det finnes ikke standardiserte svar på disse delprøvene. Som regel går det påfallende tregt med ordmobilisering selv for pasienter med lette vansker.
Noteringsarket er svært omfattende og mye å kopiere. Etter hvert som logopeden blir kjent med oppgavene og noteringsarket, vil det kanskje bli naturlig å notere uten å bruke dette, men gjerne bare kontrollere om man har fått med det viktigste.